Annonser

Your browser does not support JavaScript...

Your browser does not support JavaScript...

Abbot- freestyle progress

Your browser does not support JavaScript...

Your browser does not support JavaScript...

Egenannonse
Diabetesrisiko.no
SkriftstørrelseAAA

4M

Diabetes behandlingen i dag kan beskrives med en formel: 4M. 4M står for mat, mosjon, medisin og motivasjon. Ved å mestre disse fire M-ene øker man muligheten for måloppnåelse mht. behandling for personer med diabetes.

Les mer (16.05.10)

Mage- og tarminfeksjon

Med magesyke mener vi en infeksjon i mage- og tarmkanalen med både oppkast og diaré. Svært lite næring vil forbli i kroppen og det er ofte problemer med lave blodsukker. Magesyke er derfor unntaket fra regelen om at insulinbehovet øker når man er syk.

Les mer (28.06.10)

Makroalbuminuri

Utskillelse av store mengder av proteinet albumin i urinen. Hos en person med diabetes er dette vanligvis tegn på en alvorlig nyreskade.

Les mer (24.01.11)

Makulopati

Sykdom i den delen av netthinne (macula) som er viktigst for fargesyn og skarpsyn. Kan ses som en senkomplikasjon til en dårlig regulert diabetes, men er også vanlig hos eldre uten diabetes.

Les mer (24.01.11)

Maltitol

Energiholdig søtningsstoff (sukkeralkohol) kjemisk beslektet med sukker som ikke skader tennene. Ofte brukt i såkalt sukkerfrie drops, pastiller og tyggegummi. Omdannes til sukker i kroppen, gir energi, og er derfor ikke gunstig i store mengder.

Les mer (30.08.10)

Maltodextrin

Kunstig søtstoff. Finnes i strøutgavene av søtningsmidlene Splenda, Suketter, Natreen og Canderel.

Les mer (21.06.10)

Mangeinjeksjonsbehandling

Insulinbehandling hvor man prøver å etterligne det som skjer hos mennesker uten diabetes. Det basale insulinnivået opprettholdes ved å sette langtidsvirkende insulin om kvelden og eventuelt om morgenen. I tillegg settes hurtigvirkende insulin til hvert måltid for å oppnå den blodsukkertopp som er nødvendig for å unngå for stor stigning i blodsukkeret.

Les mer (11.06.10)

Mannitol

Energiholdige søtningsstoff (sukkeralkohol) kjemisk beslektet med sukker som ikke skader tennene. Ofte brukt i såkalt sukkerfrie drops, pastiller og tyggegummi. Omdannes til sukker i kroppen, gir energi, og er derfor ikke gunstig i store mengder.

Les mer (21.06.10)

Margarin

Vi deler fettet inn i mettede (usunt) og umettede fettsyrer (sunnere). En enkel måte å finne ut om fettet er mettet eller umettet er å se på konsistensen ved kjøleskapstemperatur, mettet fett er hardt mens umettet fett er mykt. De myke eller flytende margarintypene er derfor bedre enn de harde.

Les mer (28.06.10)

Mat

Les mer (11.05.10)

Matoljer

Les mer (18.05.10)

Medikamenter som senker blodsukkeret

Svært mange av dem som har type 2-diabetes bruker tabletter for å holde blodsukkeret nede.

Se tabelloversikt her (19.11.10)

Medlemsfordeler

Som medlem i Diabetesforbundet får du viktig informasjon som gjør at du kan leve godt med din diabetes.

Les mer (23.01.12)

Melk

Melk inneholder mye kalsium og B-vitaminer, men også melkesukker. Drikker man mye på en gang, vil det kunne gi høyt blodsukker.

Les mer (19.05.11)

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom eller syndrom X er ingen sykdom, men det er en samling av forstyrrelser i kroppens omsetting av næringsstoffer (metabolismen).

Les mer (24.01.11)

Metformin

Blodsukkersenkende medisin.

Les mer (21.06.10)

Middelhavskost

Middelhavsregionen har tradisjonelt budt på matvarer som gir redusert risiko for både kreft og hjerte-karsykdommer.

Les mer (24.01.11)

MIDIA

Forskningsprosjektet MIDIA – Miljøårsaker til type 1-diabetes hadde som hensikt å finne miljøårsaker til type 1-diabetes for på sikt å kunne forebygge sykdommen.

Les mer (28.06.10)

Mikroalbuminuri

Økt mengde albumin i urinen, tilsvarende 30-300 mg per døgn. Mikroalbuminuri kan være tegn på diabetisk nyreskade.

Les mer (24.01.11)

Mikrovaskulær sykdom

Sykdom i kroppens små blodårer. Dette kan opptre som en senkomplikasjon etter mange års høyt blodsukker. Når de små blodårene blir ødelagt gir dette skade i forskjellige organer som øyne, nyrer og nervetråder.

 (16.05.10)

Mitokondrie diabetes MIDD

Mitokondrie diabetes er en sjelden form som har maternell arv og er ofte assosiert med hørselstap. Sammen utgjør disse diabetesformene under
1 % av den totale diabetesforekomst.

Les mer (07.08.10)

Mixtard

En blanding av hurtigvirkende- og middels langtidsvirkende insulin. Finnes i blandingene 10/90, 20/80, 30/70, 40/60 og 50/50.

Les mer (11.05.10)

Mmol/l

millimol per liter - enheten som brukes når vi refererer til blodsukkernivå. Beskriver antall glukosemolekyler per liter blod. En mmol/liter er det samme som 90 mg/100 ml, eller 0,9 gram/liter.

Les mer (07.08.10)

MODY (Maturity Onset Diabetes of the Young)

MODY er genetisk type 2-diabetes. Sykdommen debuterer ofte i ungdomsårene og kan enten behandles med kost og blodsukkersenkende tabletter eller med insulin.

Les mer (25.11.10)

Monofilament

Et monofilament brukes for å undersøke følsomhet under føttene på pasienter med diabetes.

Les mer (28.06.10)

Mosjon

Les mer (11.05.10)

Motregulering

Det finnes hormoner som øker blodets innhold av glukose og derved virker mot insulin. De viktigste er glukagon og adrenalin/noradrenalin. Disse hormonene er et viktig forsvar mot lavt blodsukker (føling og insulinsjokk).

Les mer (11.05.10)

Motivasjonsgrupper

Ønsker du motivasjon til å endre levevaner? Motivasjonsgruppene er spesielt tenkt for deg som har diabetes, eller høy risiko for å utvikle type 2-diabetes. Andre interesserte kan også være med.

Les mer (12.01.12)

Ønsker du å bli instruktør for en motivasjonsgruppe?

Instruktøren er igangsetter av en motivasjonsgruppe. Instruktøren har selv diabetes eller kjennskap til sykdommen og kanskje erfaring fra andre grupper. Instruktøren skal møte deltakerne på deres eget nivå og veilede dem til å gjøre endringer av levevaner.

Les mer (12.01.12)

Muskel-/skjelettplager

Personer med diabetes rammes oftere av stivhet i ledd, skuldre, hender, nakke og hofter. Plagene kommer som oftest etter mange år med diabetes.

Les mer (15.09.10)

Måltid

Uavhengig av hvilken type diabetes man har, har kostholdet innvirkning på blodsukkernivået, kolesterolverdiene og blodtrykket. Personer med diabetes må derfor, som en del av egenbehandlingen, spise ekstra sunt.

Les mer (02.02.12)