Annonser

Smartcare - diabetesGuard

Your browser does not support JavaScript...

Your browser does not support JavaScript...

Your browser does not support JavaScript...

Your browser does not support JavaScript...

Diabetesrisiko.no
SkriftstørrelseAAA

Identifikasjonsmateriell

Blant annet Diabetesforbundets ID-bånd til håndledd.

Les mer (19.04.13)

Impotens

Les mer (15.06.10)

Individuell plan

For kronikere og andre med behov for langvarig oppfølging kan en individuell plan være et viktig hjelpemiddel. Alle som har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom personen selv ønsker det.

Les mer (28.01.13)

Infeksjon

Personer med dårlig regulert diabetes har økt infeksjonstendens.

 (29.04.10)

Infiltrater

Fortykninger i underhuden eller ”fettputer”: Hvis injeksjonene settes på samme sted gang etter gang, vil det kunne dannes fibervev i underhuden, såkalte infiltrater. De er harde og ”gode” å stikke i fordi det ikke gjør så vondt der som i normal hud. Oppsugingstiden fra infiltrater er nedsatt og svært varierende.

Les mer (07.06.10)

Influensa

Vanlig influensa som kommer hver vinter, kalles sesonginfluensa. Den skyldes et virus som endrer seg litt fra år til år. Derfor er noen immune. Utbredelse varierer, men vanligvis blir 5-10 prosent av befolkningen syke. Symptomer er: Feber, hoste, utmattelse, frysninger, muskelsmerter og hodepine.

Les mer (19.04.13)

Influensavaksine

Folkehelseinstituttet (FHI) sier at alle over 65 og de med sykdommer som astma eller voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) bør la seg vaksinere mot influensa.

Les mer (12.10.11)

Injeksjon

Når man setter inn væske eller medikamenter i underhuden(subkutant), musklene(muskulært) eller direkte i blodet(intravenøst) med en nål eller overtrykk (nålefri injektor).

Les mer (10.09.12)

Injeksjonssteder

Det anbefales en hyppig sjekk og variasjon av stikkstedene for å unngå infiltrater. Injeksjoner i slike ”fettputer” kan gjøre insulinopptaket uregelmessig og forårsake ustabilt blodsukker.

Les mer (22.11.12)

Innkapslede celler som legemiddelform

Det er gjennomført en rekke studier med innkapslede insulinproduserende celler mot diabetes, men det har foreløpig ikke lykkes å utvikle en behandling som er tilstrekkelig standardisert eller kostnadseffektiv til å gjøres allment tilgjengelig.

Les mer (16.04.12)

Innvandrere

Innvandrere fra sørasiatiske land som India, Pakistan og Sri Lanka har betydelig høyere diabetesforekomst enn etniske nordmenn og andre vesteuropeere.

Les mer (19.04.13)

Insulin

Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og som hjelper kroppen til å bruke blodsukkeret (glukosen). Det er "nøkkelen" som låser opp "døra" til cellene slik at blodsukkeret kan komme inn i cellene. Glukose er cellenes drivstoff.

Les mer (28.01.13)

Insulinampulle

En sylinderformet glassbeholder som inneholder insulin og som settes inn i insulinpenner.

 (28.04.10)

Insulinemi

Insulin i blodet.

 (28.04.10)

Insulinføling

Behandlingsmålet for P-glukose er 4,0-10 mmol/l og for HbA1c ≤ 7.0 %. Bruker man insulin eller visse tabletter (tabletter av typen Amaryl, Mindiab, Apamid og Glibenclamid) for å oppnå dette, medfører det risiko for hypoglykemi.

Les mer (10.10.11)

Insulinfølsomhet

Hvor godt cellene svarer på en gitt mengde insulin. Fysisk aktivitet øker insulinfølsomheten, mens inaktivitet og overvekt kan senke den.

Les mer (15.12.10)

Insulinom

En svulst i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Dette leder til perioder med lavt blodsukker, spesielt ved faste. En slik svulst er sjelden. Den kan vanligvis behandles med kirurgi.

 (28.04.10)

Insulinpenn

Et injeksjonsredskap for insulin hvor injeksjonsmekanismen og insulinreservoaret er i ett. Pennen kan være flergangs hvor man skifter insulinampullen når denne er tom eller engangs hvor man kaster pennen når insulinet er brukt opp. Engangspenner kalles ofte ferdigfylte penner.

Les mer (16.05.13)

Insulinpumpe

En mekanisk pumpe på størrelse med en mobiltelefon som leverer hurtigvirkende insulin kontinuerlig til underhuden gjennom en liten slange (et kateter).

Les mer (08.04.13)

Insulin sink suspensjon

Ved å tilsette sink til væske med insulin forlenges insulinets virkningstid ved at insulin går langsommere over til blodet fra underhuden. Insulatard, Humulin NPH og Insuman Basal er eksempler på insuliner hvor man har benyttet er slik mekanisme for å oppnå lang virketid.

 (28.04.10)

Insulinsjokk

Les mer (05.08.10)

Insulinresistens

Hos mennesker med type 2-diabetes er en av årsakene til sykdommen at insulinet ikke virker så godt som det skal. Det betyr blant annet at blodsukkeret ikke senkes like effektivt som normalt. Dette kaller vi insulinresistens. Bukspyttkjertelen vil prøve å kompensere for dette ved å øke mengden insulin i blodet. Man kan bedre insulinfølsomheten ved å mosjonere mer og gå ned i vekt.

 (28.04.10)

Internett - kliniske oppslagsverk

Praktiske, elektroniske verktøy.

Les mer (10.10.11)

Intramuskulær

Når man setter en insulininjeksjon inn i muskel på låret eller overarm kaller man det en intramuskulær injeksjon.
Fordi muskelen er blodrik vil insulinet suges opp ekstra raskt.

 (28.04.10)

Intravenøs glukose

Når man setter en glukose oppløst i vann direkte inn i en blodåre. Dette er en meget effektiv og rask behandling for insulinsjokk. Kan bare benyttes av helsepersonell.

 (28.04.10)

Isomalt

Kunstig søtstoff.

Les mer (25.05.10)