1550 f. Kr
Diabetes beskrevet i gamle egyptiske papyrus.
300 e. Kr
Den tyrkiske legen Artaeus av Cappadocia beskriver diabetes som en tilstand med veldig tørste, stor vannlating og avmagring,
og gir sykdommen navnet diabetes (betyr: noe som renner gjennom).
400-500
Søt smak av urin ved diabetes beskrevet i India.
1600-tallet
Thomas Willis beskriver den søte urinsmaken, og foreslår tilleggsnavnet mellitus til diabetes (betyr: honningsøtt).
1776
Matthew Dobbson oppdager at det også er for mye sukker i blodet ved diabetes.
1867
Poul Langerhans beskriver opphopninger av celler i bukspyttkjertelen (pankreas). Disse får navnet de Langerhanske øyer.
1889
Oskar Minkowski og Josef von Mehring klargjør bukspyttkjertelens blodsukkersenkende egenskaper. De finner at fjerning av pankreas
fører til diabetes hos hunder.
1893
Edourd Laguesse foreslår at de Langerhanske øyene produserer en substans som senker blodsukkeret, og foreslår at substansen
kalles Insuline.
1921
Fredrick Banting og Charles H. Best oppdager insulinet.
1922
14 år gamle Leonard Thompson er det første mennesket som får insulin.
1923
Insulinet brukes i Norge for første gang.
1926
Den første organisasjonen for folk med diabetes stiftes i Portugal. Organisasjonen er fortsatt aktiv.
1936
Langtidsvirkende insulin utvikles av H.C. Hagedorn og medarbeidere.
1944
Det første blodsukkersenkende medikament (sulfonylureapreparat) prøves av Auguste Loubatières.
1948
I Norge stiftes Landsforeningen for Sukkersyke 30. september. Dagfinn Kluge velges som organisasjonens første formann på generalforsamlingen
året etter.
1950
Bladet Diabetikeren kommer ut for første gang.
1950
Den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF) stiftes.
1952
Tabletten Clinitest, til bestemmelse av sukkerinnholdet i urinen, kommer på markedet.
1952
Landsforeningen for Sukkersyke endrer navn til Norges Landsforbund for Sukkersyke.
1953
"Atomsprøyten" (hypospray) omtales i Norge. Sprøyten presser insulin under huden uten bruk av nål. "Atomsprøyten" får liten
anvendelse, men relanseres på 80-tallet under navnet Medi-Jector.
1957
G. Unger beskriver bruken av phenformin som blodsukkersenkende medikament ved diabetes.
1957
Nesten alle med diabetes får nå førerkort etter attestasjon fra lege.
1960
Forbundet foretar den første tildeling av økonomisk støtte til diabetesforskning.
1972
Den første nyretransplantasjonen på en diabetiker i Norge foretas på Rikshospitalet.
1973
Renere insulin introduseres.
1975
R. Fluckiger og K.H. Winterhalter viser at det dannes mer HbA1c når blodsukkeret er høyere. Dette gir oss etter hvert et objektivt
mål for gjennomsnittlig blodsukker over uker.
1977
Utgifter til engangssprøyter og kanyler refunderes fra dette året.
1977
Måleenheter for blodsukker endres fra mg% til mmol/l.
1978-80
Medisinen lager et klart skille mellom type 1-diabetes (insulinmangeldiabetes) og type 2-diabetes (ikke-insulinmangeldiabetes).
Slutten av 1970-tallet
De første strips til bestemmelse av blodsukker lages, og legger dermed grunnlaget for egenmåling av blodsukker.
1982
Osloundersøkelsen starter på Aker sykehus, en av de tidligste undersøkelser som viser at gjennomsnittlig blodsukker er avgjørende
for risikoen for utvikling av diabetiske komplikasjoner.
1983
Den første bukspyttkjerteltransplantasjonen på Rikshospitalet i Norge.
1983
Humaninsulin tas i bruk i Norge.
1984
Organisasjonens navn endres til Norges Diabetesforbund.
2009
Organisasjonens navn endres til Diabetesforbundet.
