Forebygging er den beste behandlingen
Vi vil at færrest mulig skal få diabetes. Vi vet at fysisk aktivitet kan forebygge type 2‑diabetes, derfor vil vi arbeide
for mer bevegelse, særlig blant barn og unge. Vi vil arbeide for at de som har diabetes, ikke skal utvikle komplikasjoner.
Vi vil hjelpe dem som har fått komplikasjoner slik at de ikke blir alvorlige. De som har fått alvorlige komplikasjoner skal
få hjelp til å leve et fullverdig liv. Både for den enkelte og for samfunnet er det både bedre og økonomisk mer lønnsomt å
forebygge enn å behandle. Undersøkelser viser at de aller fleste kostnadene ved behandling av diabetes går til å behandle
senkomplikasjoner.
|
Diabetesepidemien må stoppes
I Norge har om lag 375 000 mennesker diabetes. Vi vet at rundt 25 000 har type 1-diabetes, og resten har type 2-diabetes. Mange
mennesker har diabetes uten å vite det. Det er farlig fordi de går rundt med for høyt blodsukker, som de risikerer å få skader
av. Vi må finne dem som har udiagnostisert diabetes. Forekomsten av diabetes øker kraftig i hele verden, også i Norge. Vi
vil arbeide for å stoppe diabetesepidemien.
|
Kropp og sjel
Det å få diagnosen diabetes og måtte leve med sykdommen resten av livet er for mange en stor utfordring både følelsesmessig
og praktisk. Det er knyttet til oppgaven å skulle regulere diabetes, og påvirkes av mange diabetesspesifikke forhold, for
eksempel valg av mat, aktivitetsmengde, svingninger i blodsukkeret, følelsesmessige belastninger og angst for komplikasjoner.
Diabetes medfører ekstra belastninger for den det gjelder og dens nærmeste. På dette området er det helt nødvendig å styrke
det tverrfaglige arbeidet blant helsepersonell slik at de som arbeider med somatisk sykdom også tør våge seg inn på det psykologiske/psykiatriske
fagfeltet.
|
Mestring og motivasjon
Personer med diabetes må daglig ta ansvar for viktige og vanskelige valg i behandlingen av sykdommen. Hver enkelt person med
diabetes er den sentrale beslutningstakeren i sin egen diabetesomsorg. Dette må prege holdningen i helsetjenesten. Læring,
motivasjon og mestring er viktige nøkler for at personer med diabetes skal kunne ta ansvar for seg selv. Å være motivert for
å lære om egen sykdom er en forutsetning for å mestre livet med en så krevende sykdom. På den måten kan den enkelte ta styring
over egen sykdom og kunne ta ansvar for eget liv og egen helse.
|
Helsemoralisme er skadelig
Økningen i forekomsten av type 2-diabetes kan kobles til det moderne livet, særlig det at vi beveger oss mindre enn før. Dette
kan gjøre det lett å tro at det er ens egen skyld at en har fått sykdommen. En for ensidig vektlegging av hvert enkelt individs
mulighet til å stanse utvikling av diabetes, bygger opp under et slikt negativ fokus. Det ønsker vi ikke. Ingen har skyld
for å ha fått diabetes, men alle må ta ansvar for sin egen helse.
|
Tilpasset helsetilbud for alle
Sykdom er ulikt fordelt i befolkningen, og det er en sammenheng mellom forekomst av ulike sykdommer og sosioøkonomiske forhold.
Det kan vi se tydelig også i Norge. Arv gjør at risikoen for å utvikle diabetes også er høyere i noen folkegrupper, slik vi
ser hos deler av innvandrerbefolkningen. Det er avgjørende å ikke behandle alle personer med diabetes etter en standard, men
alltid foreta en individuell vurdering. Helsetjenesten må sørge for likeverdig og god behandling for alle.
|
Alvor og muligheter livet ut
Diabetes er en sykdom med mange ansikter. Det går an å leve godt med diabetes, og det går også an å dø av diabetes. Sykdommens mange ansikter gjør det vanskelig å kommunisere enkelt. Når vi framhever de positive framtidsutsiktene, står vi i fare for å underkommunisere sykdommens alvorlige karakter og omvendt. Vi vil arbeide for å synliggjøre både mulighetene og alvoret med diabetes.
|
Alle har godt av å vite
De siste 50 årene har diabetesforskningen gitt personer med diabetes et bedre liv gjennom utvikling av nye medisiner og hjelpemidler.
Fortsatt forskning gir håp om en bedre framtid og sikrer at ny internasjonal kunnskap raskt blir kjent her hjemme. Vi trenger
forskning for å vite om diabetesbehandlingen gir de resultatene vi ønsker, og for å vite hvilke veivalg vi skal ta. For en
person med diabetes, som må behandle sykdommen sin 24 timer i døgnet 365 dager i året, er det avgjørende å ha tilgang til
korrekt og oppdatert informasjon om forhold som har med diabetes å gjøre. Like viktig er det å øke kunnskapen om diabetes
hos dem som lever med noen som har diabetes, hos fagfolk og hos offentligheten.
|
Samarbeid og kamp
I arbeidet for at personer med diabetes skal kunne leve godt og lenge, er det nødvendig å ta i bruk ulike virkemidler. For
å være med å skape en bedre helsetjeneste for personer med diabetes har Diabetesforbundet valgt å samarbeide. Vi kan verken
gråte eller kjempe oss til en bedre helsetjeneste, vi tror Diabetesforbundet og fagfolk må skape den sammen. I andre sammenhenger
kan kamp være nødvendig. Når det gjelder hvilke rettigheter personer med diabetes skal ha, er det nødvendig med et målrettet
og offensivt helse- og sosialpolitisk arbeid.
|
Fleksibel frivillighet
Vi baserer vårt arbeid på frivillighet, og mange mennesker over hele landet bruker sin fritid for å gjøre diabetesomsorgen bedre. Frivilligheten er i forandring. Det kan virke som det har blitt vanskeligere å rekruttere til frivillig innsats, samtidig viser undersøkelser at tre av fire nordmenn gjerne yter noe frivillig for andre. Vi må klare å nyttiggjøre oss den nye frivilligheten. Frivillige må få delta på sine egne premisser uten å tvinges inn i en ”gammeldags” form for organisasjonsarbeid. Frivilligheten skal være fleksibel.
Vedtatt på landsmøtet 2003.
