![]() |
| PROTESE: Arnfinns amputasjon er det mest synlige tegnet på en type 1-diabetes som har fått lov til å gjøre skade for lenge. Foto: Morten Brakestad |
38-åringen fra Jessheim er en vandrende senkomplikasjon, med protese fra litt under kneet, ny nyre og svekket syn. Og han holder foredrag for å informere – og advare.
– Jeg er jo et levende bevis på hvor galt det kan gå. Men jeg driver ikke skremselspropaganda, det gjør jeg ikke. Jeg forteller bare om livet mitt slik det har vært, og hva som kan skje. Jeg merker at ungdom gjerne blåser av det jeg sier; dette skjer ikke med dem! Så spør jeg om de har lyst til å se, bretter pent opp buksen, tar beinet forsiktig av meg og legger det på pulten. Da blir det stille …
Arnfinn blir stille han også. Tårer truer med å bryte fram, og han må bruke noen sekunder på å hente seg inn før han fortsetter.
Slik skal det vise seg å bli flere ganger, når han forteller om livet sitt med en type 1-diabetes som i perioder har vært helt ute av kontroll, om konsekvensene, og om møter med dem han ønsker å nå inn til med historien sin.
– Jeg får noen av dem over en terskel. De begynner å spørre: Jeg har hatt blodsukker på over 20, er det farlig? Hva kan jeg gjøre for å slippe å ha diabetes lenger? Akkurat det får jeg alltid spørsmål om. Jeg forteller dem at de må ta vare på sykdommen sin. Jeg unner dem ikke alt jeg har vært igjennom.
Leser mer om Arnfinn i bladet Diabetes nr. 5/09.









