– På grunn av dagens livsførsel vet vi hvilke sykdommer som vil treffe befolkningen. Som følge av at vi legger på oss, trener mindre og blir eldre, vil vi i framtiden få mer demens, muskel- og skjellett-lidelser, diabetes, kols, hjerte-og karsydommer og kreft, sa Larsen på Helsekonferansen 10. mai.
 |
| ØNSKES DYRERE: Junkfood og andre usunne produkter. Foto: Colourbox |
Videre la helsedirektøren vekt på at det er sosiale forskjeller i hvem som tar til seg livsendringsendringer: de med høyest utdanning er de som lever sunnest. Dermed er ikke livvssil kun et individuelt valg.
– Vi må ha sterkere strukturelle virkemidler for å endre befolkningens livsstil, sa Bjørn Inge Larsen, som hadde følgende apell til Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i salen:
– Vi må forby markedsføring av usunne produkter overfor barn og unge, og vi må ha høyere avgifter på sukkerholdige varer. Vi kan senke avgiftene på de sunne nøkkelhullsproduktene og øke avgiftene på produkter som ikke er nøkkelhullsmerket.
Diabetesforbundet enig
– Forslaget til helsedirektøren om å øke sukkeravgiften og gjøre sunn mat billigere er i samsvar med det Diabetesforbundet har spilt inn som krav til statsbudsjettet i flere år, sier forbundsleder Sindre Børke.
Børke sier han er glad for at Larsen løftet dette fram på Helsekonferansen og varsler at Diabetesforbundet vil følge opp saken videre.
– Vi kommer til å ta det opp med finanskomiteen allerede neste uke.
– Hva er sunt eller usunt?
Statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) i Helsedepartementet sier til Aftenposten at han er positiv til Larsens intensjoner, men han tror det vil være vanskelig å gjennomføre forslagene i praksis.
- Hvem skal definere eksakt hva som er sunt og usunt, spør han.
- Det er enklere med alkohol og tobakk, fordi det er avgrensede varer. Det helsedirektøren foreslår nå, er reguleringer på hele det norske varesortimentet. Det er vi ikke klare for, sier Ingebrigtsen.
