A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Albumin: Eggehvitestoff som finnes i blod. Ved diabetisk nyreskade finner man økt mengde albumin i urinen.
Batch: Produksjonsserie (i forbindelse med blodsukkermålere).
Betablokker: Medikament som brukes ved høyt blodtrykk, hjertesykdommer og en del andre tilstander.
Betaceller: Celler som lager insulin. Cellene finnes i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen (pankreas).
Blodsukker: Er mengden glukose i blodet. Måles i mmol/l, normalt mellom 4 og 8.
Bukspyttkjertel: En kommaformet kjertel som ligger rett bak magesekken. Den produserer enzymer for å fordøye mat og hormoner for å regulere kroppens bruk av "drivstoff". Eksempler på slike enzymer er insulin og glukagon.
Det er ingen ord i ordlista som begynner på c.
Diabetes: En sykdom hvor kroppen selv ikke kan lage insulin eller hvor kroppen har nedsatt følsomhet for insulinet.
Det er ingen ord i ordlista som begynner på e.
Føling: Symptomene man merker når blodsukkeret blir lavere enn normalt- se også hypoglykemi.
Gen: Arveanlegg.
Genom: Arvemateriale. Summen av et individs eller en arts gener.
Glukose: Den sukkerarten som virker som drivstoff i kroppen. Glukose fraktes rundt til cellene av blodet. Mengden glukose i blodet kalles blodsukkernivået.
HbA1c: Glykosert hemoglobin, A1c, er en blodprøve som viser langtidsblodsukkeret de siste 6-8 ukene før prøven er tatt.
Hyperglykemi: Det samme som høyt blodsukker, generelt et blodsukker over 10 mmol/l. Symptomer på hyperglykemi er hyppig vannlating, tørste og vekttap.
Hypoglykemi: Det samme som lavt blodsukker. Når blodsukkeret faller under 3.5 mmol/l og det opptrer symptomer som nummenhet, svette, skjelving eller sult, kaller vi det føling. Hvis hypoglykemi ikke behandles kan det føre til insulinsjokk og tap av bevissthet.
Insulin: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og som hjelper kroppen til å bruke blodsukkeret (glukosen). Det er "nøkkelen" som låser opp "døra" til cellene slik at blodsukkeret kan komme inn i cellene. Glukose er cellenes drivstoff.
Insulinpumpe: Instrument som brukes for å sette insulin. Det gir insulin hele tiden, man kan programmere den til å gi forskjellig dose til forskjellige tider. I forbindelse med måltider bestemmer man selv hvor mye ekstra insulin den skal gi der og da.
Insulinresistens: En tilstand der kroppen ikke reagerer som den skal på insulin. Vanlig ved type 2-diabetes.
Det er ingen ord i ordlista som begynner på j.
Kalibrering: Koding av apparat (f.eks. blodsukkermåler når man tar ny batch av teststrimler i bruk.)
Kalori: - En enhet som beskriver mengden energi i mat. Karbohydrater, fett og proteiner er de viktigste kalorikildene i kosten. Alkohol inneholder også mye energi. Hvis energien ikke forbrukes som energi, lagres den som fett. En kilokalori tilsvarer 4.2 kilojoule.
Karbohydrater: En av de tre viktigste kildene til energi i kosten. Karbohydrater kommer fra stivelse (alle korn- og melprodukter, poteter, belgfrukter) og sukker (hvitt og brunt sukker, sirup, honning, melk, frukt, bær). Karbohydrater brytes ned til glukose i tarmen og suges opp i blodet. Glukose i blod kaller vi "blodsukker".
Ketoner: Stoffer som dannes ved ukontrollert nedbrytning av fett i kroppen. De skilles ut i urinen i store mengder ved såkalt ketoacidose ved type 1-diabetes.
Ketoacidose: Det samme som diabetisk koma. En alvorlig tilstand forårsaket av mangel på insulin eller for høyt nivå av stresshormoner. Kjennetegnes ved høyt blodsukker og ketoner i urinen. Forekommer oftest ved type 1-diabetes.
Kolesterol: Fettstoffer i blodet.
Kromosom: Bærer av arveanleggene (genene) i cellekjernen.
Langerhanske øyer: Grupper av insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen.
Lipider: Fellesbetegnelse for fettstoffer. I blod måler man vanligvis totalkolesterol, HDL-kolesterol (det gode kolesterolet) og triglyserider.
Makrovaskulær Det som har med de store pulsårene å gjøre.
Metabolsk: Det som har med stoffskiftet i kroppen å gjøre.
Mikroalbuminuri: Økt mengde albumin i urinen, tilsvarende 30-300 mg per døgn. Mikroalbuminuri kan være tegn på diabetisk nyreskade.
Mikrovaskulær: Det som har med de små blodårene å gjøre.
mmol/l: millimol per liter - enheten som brukes når vi refererer til blodsukkernivå. Beskriver antall glukosemolekyler per liter blod. En mmol/liter er det samme som 90 mg/100 ml, eller 0,9 gram/liter.
Nefropati: Nyreskade.
Nevropati: Nerveskade.
Det er ingen ord i ordlista som begynner på o.
Pankreas: Det samme som bukspyttkjertel. En kommaformet kjertel som ligger rett bak magesekken. Den produserer enzymer for å fordøye mat og hormoner for å regulere kroppens bruk av "drivstoff". Eksempler på slike enzymer er insulin og glukagon.
Det er ingen ord i ordlista som begynner på q.
Retinopati: Skade på de små blodårene i øyebunnen (retina).
Stiks: Strimmel som settes inn i blodsukkermåleren som det legges blod på. Det finnes også stiks som bestemmer glukose og ketonlegemer i urinen.
Stoffskiftesykdom: En sykdom som rammer omsetningen av ulike næringsstoffer i kroppen.
Type 1-diabetes (insulinavhengig diabetes, barne-/ungdomsdiabetes): En form for diabetes som helst oppstår før 30-års alderen. Skyldes vanligvis at immunsystemet angriper de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen slik at kroppen ikke kan produsere insulin. Folk som har type 1-diabetes må ha insulin for å overleve.
Type 2-diabetes (ikke-insulinavhengig diabetes, voksendiabetes): oppstår vanligvis etter 40-års alder. Skyldes nedsatt følsomhet for insulin kombinert med manglende evne til å øke insulinproduksjon tilstrekkelig. Sykdommen behandles med livsstilsendinger (kostendinger og fysisk aktivitet) tabletter eller insulin.
Det er ingen ord i ordlista som begynner på u.
Vaskulær: Som har med blodårene å gjøre.
Det er ingen ord i ordlista som begynner på bokstavene w, x, y, z, æ, ø eller å.
