De fleste hjelpemidlene refunderes på blå resept, mens blodsukkerapparatene må en kjøpe selv. De koster ca kr 50 – 300,- Også prøvetakingspenner refunderes på blå resept, men som regel kommer de i sett sammen med blodsukkerapparatet.
I denne oversikten av hjelpemidler deler vi opp de forskjellige hjelpemidlene i produktgrupper:
- Injeksjonshjelpemidler
- Insulinpumper
- Egenmåling av blodsukker
- Lansetter og prøvetakingspenner
- Urinteststrimler
- Glukagon
Injeksjonshjelpemidler
Det mest vanlige er insulinpenn.
-
Ferdigfylte penner som en kun skifter kanyle (nål) på etter behov og som kastes når pennen er tom.
-
Flerbrukspenner der man både skifter insulinampuller og kanyler (nål) ved behov.
-
Insuflon: I noen tilfeller har personen sprøyteskrekk, da kan en bruke noe vi kaller insulinkateter (insuflon). Der injiseres insulinet gjennom en membran som er festet med plaster til magen og som kun må skiftes et par ganger i uken.
-
Insulindoserer med display som viser hvor mange timer det er siden sist en tok insulin og hvor stor dose en har tatt.
-
Insulinsprøyter med kanyler for å trekke insulin opp av hetteglass med insulin. Fin å bruke hvis en skal ta både hurtigvirkende og middels/langsomtvirkende insulin på en gang. Da slipper en å stikke to ganger.
-
Nålefri insulininjektor skyter insulinet inn i hudens fettvev ved hjelp av høyt trykk, dvs uten bruk av nål.
Insulinpumper
En insulinpumpe er på størrelse med en liten mobiltelefon. Den har en ampulle/sprøyte med insulin som er koplet til en slange med en nål i enden. Nålen kan være et mykt plastrør eller av metall. Det brukes alltid hurtigvirkende insulin i en insulinpumpe. Nålen, som kobles til enden av slangen, festes under huden. Det vanligste stedet er på magen.
Pumpen programmeres til å gi den mengde insulin som kroppen trenger (basaldosen). Dette utgjør ca 50% av totaldosen. Dette kan enkelt endres av brukeren selv dersom det er nødvendig. Resten, ca. 50%, settes i forbindelse med måltider, etter samme prinsipp som ved vanlig mangeinjeksjonsbehandling. Forskjellen er at nå har man insulinet i pumpen og nålen på plass under huden. Man gir pumpen beskjed om hvor stor måltidsdosen skal være og setter denne. Altså ingen ekstra stikk. Nålen skiftes ca hver 2. - 4. dag. Pr i dag er det 3 pumper som er godkjente av Rikstrygdeverket.
Egenmåling av blodsukker
Til egenmåling bruker en et blodsukkerapparat sammen med en blodsukker-teststrimmel. Teststrimmelen refunderes på blå resept. Det finnes en mengde apparater i handelen. Her er det bare å velge etter smak og behag. Det er viktig å se på er brukervennligheten og finne ut hva som passer for deg. Ungdommer liker ofte de apparatene som det er mye tekniske løsninger på, som en også kan koble til et dataprogram og få ut diagrammer av blodsukkerverdiene. Det er veldig lettvint når en for eksempel skal endre på insulinregimet.
På markedet finnes apparater med tromler eller brett med mange teststrimler i. Lettvint og greit. De fleste apparatene bruker fra 5 – 30 sekunder fra bloddråpen treffer teststrimmelen til du har resultatet. I dag krever blodsukkerapparatene veldig små mengder med blod. Det som er viktig er å få god opplæring i riktig bruk av apparatet. Det skal gis av helsepersonell, leverandør eller der man kjøper apparatet.
Lansetter og prøvetakingspenner
Det finnes også mange ulike prøvetakingspenner på markedet. Prøvetakingspenn benytter en til å få et lite hull i fingeren, eller ved hjelp av vakuum til å få ut en bloddråpe på underarm, lår, håndbaken og lignende.
Lansetter (nål) til prøvetakingspennen refunderes på blåresept. Lansettene er engangsutstyr. Det betyr at en skal bytte lansett mellom hver blodprøvetaking. På markedet i dag finnes det en penn som har 6 lansetter i pennen som skrur seg automatisk tilbake etter bruk. Det finnes også selvutløsende lansetter til engangsbruk.
Urinteststrimler
Benyttes til å kontrollere om en har sukker (glucose) og eller ketoner i urinen. Vanligvis påvises det sukker i urinen ved blodsukker høyere enn 10 mmol/l. Urinstrimler refunderes på blåresept.
Ketoner blir produsert ved insulinmangel. For mye ketoner vil gjøre blodet surt og føre til syreforgiftning. Diabetisk koma (syreforgiftning = ketoacidose ) kan utvikle seg raskt til en alvorlig tilstand. Denne må behandles på sykehus med intravenøs veske og insulin.
En kan også påvise sultketoner, de produseres når blodsukkerert er lavt. Da vil også sukkerkonsentrasjonen i urinen være lav. Cellene sulter på grunn av mangel på sukker i blodet. Dette vil være tilfellet hvis du har fått for lite å spise eller kaster opp, for eksempel hvis du har en mage-tarminfeksjon.
Glukagon
Alle personer med diabetes som bruker insulin skal ha engangs sprøyter med 1 mg glukagon tilgjengelig. Husk å sjekke utløpsdatoen! Glukagon er et hormon som frigjør glukose fra leveren. Glukagoninjeksjon gis hvis personen er bevisstløs på grunn av lavt blodsukker og settes i muskelen i låret. Opplæring i bruk av glukagon skal bli gitt til pårørende. Den blodsukkerøkende effekten starter etter 10 minutter og varer i minst 30 – 60 minutter. Hvis følingen ikke går over, ring 113 etter ambulanse. Glukagon kan framkalle brekninger, så legg pasienten i stabilt sideleie.
De fleste apotek har blodsukkerapparater og prøvetakingspenner til salgs. Du kan også gjerne kontakte de medisinske firmaene for å få kjøpt utstyret.
