Diabetes i svangerskapet kan være en av tre typer:
• Type 1-diabetes (finnes vanligvis før svangerskapet)
• Type 2-diabetes (finnes vanligvis før svangerskapet)
• Svangerskapsdiabetes (oppstår i svangerskapet og går vanligvis over etter svangerskapet).
Før graviditeten:
Har kvinnen allerede type 1- eller type 2-diabetes er planlegging viktig. God regulering før graviditet, HbA1c (gjerne under
7.5 %) i noen måneder, er viktig og et vellykket svangerskap er avhengig av at blodsukkeret er så normalt som mulig under
hele graviditeten. Før du blir gravid, bør du også få øyne og nyrer (urin) undersøkt og vurdert. Alle kvinner som planlegger
svangerskap bør spise folsyre 0,4 mg daglig i minst en måned før de blir gravide, og i første del av svangerskapet. Det kan
forebygge noen misdannelser.
Type 1-diabetes:
Insulinbehovet varierer under svangerskapet ved type 1-diabetes. Hos de fleste faller det i første del. Mange merker flere
følinger som første tegn på at de er gravide. Enkelte får kraftige følinger eller insulinsjokk i de første svangerskapsmånedene.
Dette er ikke farlig for barnet., men det er viktig for den gravide å unngå sterke følinger særlig om natten.
I siste del av svangerskapet stiger som regel insulinbehovet. Umiddelbart etter fødselen faller insulinbehovet til under nivået før svangerskapet. Det er derfor nødvendig med stadig endring av insulindosen. Egenmåling av blodsukker og stadig kontakt med lege er viktig. Små og hyppige måltider gjør det lettere å oppnå god blodsukkerkontroll.
Rikelig karbohydrattilskudd er viktig, helst i form av grovt brød. Kalori-tilførselen økes noe i den siste halvpart av svangerskapet, og man må sørge for rikelig tilførsel av vitaminer, jern og kalk ved å spise mye grønnsaker og frukt. Det er også fornuftig å ta tran.
Type 2-diabetes:
De aller fleste med type 2-diabetes bør bruke insulin under svangerskapet. Vi bruker ikke blodsukkersenkende tabletter under
svangerskapet. Også ved type 2-diabetes stiger insulinbehovet i siste halvdel av svangerskapet og enkelte må bruke store doser
insulin særlig hvis de er overvektige før svangerskapet. Ved type 2-diabetes kan det kan være lurt å unngå hurtig oppsugbare
karbohydrater som pasta og ris og heller bruke rikelig med grønnsaker og grovt brød og vitamintilskudd.
Svangerskapsdiabetes:
Hos noen oppstår eller oppdages diabetes under svangerskapet. Kvinner som får diabetes under svangerskapet, vil ofte bli behandlet
med insulin og følge det vanlige opplegget for diabetessvangerskap.
Kvinner med flere tilfeller av diabetes i slekten, de som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes, de som tidligere har mistet barn under svangerskap, sterkt overvektige kvinner eller de som har født særlig store barn bør spesielt undersøkes med tanke på svangerskapet. Svangerskapsdiabetes er spesielt vanlig hos enkelte innvandregrupper særlig fra Pakistan og Sri Lanka.
En kvinne som får diabetes i svangerskapet og trenger insulin, vil i 10 år etter svangerskapet ha en risiko på 50 % for å få varig diabetes.
Bekkenløsning:
Diabetes ser ut til å ha sammenheng med økt risiko for bekkenløsning, viser en studie fra Folkehelseinstituttet og Akershus universitetssykehus fra 2008.
Oppfølging underveis:
Gravide kvinner som har diabetes følges under hele svangerskapet av et eget team med spesialkompetanse, vanligvis på et sentral-
eller regionsykehus. De får opplæring i egenkontroll av blodsukkeret, kostveiledning og instruksjon, vurdering ved fødselslege,
indremedisiner, øyelege og så videre.
Ofte må kosten legges noe om. HbA1c følges nøye og vanlig svangerskapskontroll utføres hver fjerde uke. Fosterets utvikling blir også fulgt med ultralyd. Det er som regel ikke nødvendig med innleggelse på sykehus før spontan fødsel. Hvis det oppstår problemer med blodsukkeret eller andre komplikasjoner, blir kvinnen innlagt på sykehus til situasjonen igjen er under kontroll.
Selve fødselen:
Målet er at svangerskapet går til tilnærmet termin og at fødselen skjer spontant. Hvis svangerskapet har vært uten komplikasjoner
og fødselen ikke starter før termin, prøver man oftest å fremkalle fødselen med såkalt kur. Hvis man ikke får i gang fødselen,
forløses barnet med keisersnitt. Morens insulinbehov faller sterkt umiddelbart etter fødselen.
Etter fødsel:
Vanligvis blir barnet hos moren etter fødselen. I noen tilfelle observeres barnet på barneavdeling det første døgnet etter
fødselen. De blir observert nøye, og man tar blodprøver for å bestemme blodsukker, gallefargestoff og kalsium. Dersom moren
har hatt høyt blodsukker de siste ukene av svangerskapet kan barnet få lavt blodsukker rett etter fødselen.
Amming går vanligvis greit. Insulinbehovet blir ofte noe lavere, og kvinnen må spise ekstra brød for å få nok karbohydrater og kalorier. Ekstra tilførsel av kalk er også viktig. Amming kan være litt slitsomt fordi blodsukkeret ofte er ustabilt etter hjemkomsten fra føde-avdelingen. De aller fleste mødre med diabetes klarer imidlertid ammingen godt. Melken fra kvinner som har diabetes er like verdifull som annen morsmelk.
Arvelighet:
Risikoen for at barnet skal få diabetes er liten, under 5 prosent får diabetes før de er 25 år gamle. Hvis det er mye diabetes
i familien er risikoen større.
Se også artikkelen Svangerskap og diabetes av Marian Woxvold Bjønness (sykepleier og type 1-er).
Se Diabetesforbundets faktaark om Diabetes og svangerskap.
Folkehelseinstituttet har også laget et faktaark (2004): Fakta om diabetes i svangerskapet
Se også Arvelighet, Barn, Keisersnitt, MIDIA og MODY.
