Internasjonalt foregår det et stort arbeid for å standardisere og kvalitetssikre HbA1c, det såkalte langtidsblodsukkeret. En internasjonal standard er på plass, og denne gjør det lettere å sammenligne HbA1c som måles forskjellige steder i verden. Også i Norge er denne standarden innført.
– Vi kommer til å fortsette å oppgi HbA1c som % som tidligere, og tallverdiene blir uforandrede. En del land, blant annet Sverige, kommer i tillegg til å oppgi den nøyaktige kjemiske mengden, i mmol/mol. I Norge har vi vedtatt å ikke gjøre dette foreløpig, for å ikke skape forvirring ved å ha to tall for det samme, sier Kristian F. Hanssen, professor ved Oslo Universitetssykehus, Aker.
I tillegg diskuteres diagnostisk bruk av HbA1c, med andre ord å bruke HbA1c for avgjøre om en person har diabetes.
– Hittil har vi brukt fastende blodsukker eller sukkerbelastning for å avgjøre diagnosen diabetes. Å bruke HbA1c er mer praktisk, fordi man da ikke trenger å være fastende. Den europeiske og amerikanske diabetesforeningen har gått inn for dette og sier at HbA1c mer enn 6.5 % er diabetes.
Men Verdens Helseorganisasjon, WHO, har ikke tatt endelig stilling til spørsmålet, forteller Hanssen.
Heller ikke i Norge er dette avgjort ennå. En arbeidsgruppe skal se nærmere på det nå.
– Men det er ingen tvil om at HbA1c er på vei til å bli et diagnostisk kriterium, kanskje allerede fra høsten av, fastslår Kristian F. Hanssen.
– Det er argumenter både for og mot. Blant annet er det problematisk at nye pasientgrupper da vil få diagnosen. På et internasjonalt møte i mars snakket jeg om HbA1c og diagnostikk, og motstanden er ikke stor.
