 |
| Tenk deg om før du starter med skiftarbeid, råder professor Trond G. Jenssen. Foto: Colourbox |
– Folk bør ta en diskusjon med seg selv før de velger langvarig skiftarbeid, mener Trond Geir Jenssen, overlege ved Rikshospitalet og medisinsk rådgiver for Diabetesforbundet.
Aftenposten skriver om forskningen, som er gjort ved Harvard School of Public Health i Boston, USA, og publisert på nettstedet PLos Medicine.
Forskernes konklusjon er at en turnus med kvelds- og nattskift blir farligere og farligere, jo lenger man holder på: 5 % økning i risikoen for type 2-diabetes etter 1–2 år med kvelds- og nattevakter, 20 % økning etter 3–9 år, 40 % etter 10–19 år og 60 % etter 20 eller mer.
Tallene forutsetter en turnus med tre nattevakter og 19 dag- og kveldsvakter pr. måned. Tall fra norsk arbeidsliv viser at hver fjerde kvinne og hver femte mann jobber skift.
Overbevisende
– Denne undersøkelsen skal vi lytte til. Datagrunnlaget er mye større og feilkildene langt færre enn i tidligere studier. Resultatene forskerne kommer frem til, er ganske overbevisende og oppsiktvekkende. Selv når man tar høyde for vektøkningen som skjer etter år med skiftarbeid, er risikoen til stede, sier Jenssen til aftenposten.no.
Tallene gir arbeidstakere, arbeidsgivere og storsamfunnet et helt nytt vurderingsgrunnlag når det gjelder hvem som bør drive skiftarbeid, ut fra et helsemessig synspunkt, mener han.
– Enhver som vurderer å jobbe skift, bør undersøke om han eller hun er arvelig disponert for diabetes og i tillegg vurdere sin egen vekt. Om både gener og kroppsvekt øker risiko for diabetes, bør man kanskje tenke seg om før man går løs på en lengre periode med skiftarbeid, sier Jenssen.
Insulinresistens
Det er først etter tre års skiftarbeid at diabetesrisikoen virkelig øker markant, viser den amerikanske forskningen.
– Hva er det ved skiftarbeid som forårsaker type 2-diabetes?
– Dette er ikke helt klarlagt, men vi vet at kroppens hormonbalanse endrer seg i løpet av døgnet. Når man snur døgnet, flyttes
gjerne toppene og dalene i hormonkurven. Man kan få en hormonprofil der man blir mindre følsom for det insulinet kroppen selv
produserer. Det kalles insulinresistens. Dessuten vet vi at kvelds- og nattarbeid kan gi et stress som øker produksjonen av
adrenalin og kortisol. Også dette bidrar til insulinresistens, sier Trond Geir Jenssen til aftenposten.no.
