 |
| INNVILGET: Valdemar Grill var en av de 11 forskerne som fikk penger fra Diabetesforbundets forskningsfond denne gang. |
Sentralstyret i Norges Diabetesforbund (NDF) hadde satt av to millioner kroner, men ”bare” 1,499 million kroner ble utdelt til 11 av de til sammen 23 søkerne. Aldri har det vært avsatt eller tildelt så mye.
Forklaringen er enkel: Forskningsfondet er i dag på rundt 25 millioner kroner, og forsiktig og riktig forvaltning av kapitalen
gjorde at NDF faktisk tjente på finanskrisen i fjor.
– Ja, jeg kan berolige medlemmene med at vi har en veldig forsiktig risikoprofil. Her er det ingen skumle eller uforståelige
plasseringsprodukter, sier økonomisjef Eivind Lien.
Sentralstyret i NDF har som mål å oppnå et par prosent høyere avkastning enn en ren plassering i bank vil gi. Løsningen er
å ha en del av pengene i pengemarkedsfond, noe mindre i obligasjonsfond og ”en liten spissing” i aksjefond, i tillegg til
bank.
– Bank og pengemarkedsfond utgjør størsteparten, og i fjor opplevde vi at aksjemarkedet stupte. Da stiger pengemarkedsrenten,
og dette tjener vi på når vi har det meste av pengene våre plassert i rentebærende papirer.
– 2009 vil med andre ord bli annerledes?
– Ja, vi ser jo nå at tiltakspakkene fra regjeringen virker, og at pengemarkedsrenten synker igjen. Så 2009 vil nok neppe
gi oss fullt så god avkastning, sier Eivind Lien.
Han ser likevel ikke mørkt på det. Ikke minst én stor arv i 2007 har gitt NDFs forskningsfond et kraftig løft. Da kom det
inn 12 millioner kroner på denne måten, og i fjor sørget arv for nye fire nye millioner.
Trykk her for å se listen over alle som fikk tildelt midler.
