- Vi ønsker å være med i diskusjonen om de nye kostrådene. Det er brei enighet om at forebygging er viktig, men det er lite som gjøres, sier Morten Lund i Senterpartiets stortingsgruppe til diabetes.no.
Mens tidligere kostråd fortalte hvor mye vi burde få i oss av ulike næringsstoffer som for eksempel vitaminer og fett, er de nye rådene fra Nasjonalt råd for ernæring matvarebaserte og praktiske. Her får vi vite hvilke matvarer vi bør spise.
Kostrådene er ikke tenkt brukt i behandling av diabetes og andre sykdommer, men er utformet som generelle råd som kan forebygge sykdommer som type 2 diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdommer.
Fram til 17. juni kan man komme med kommentarer til forslaget. Deretter vil kommentarene gjennomgås før rådene ferdigstilles til høsten.
Fett eller karbohydrater?
Et av teamene på møtet mandag var om det er sunt å spise fett i stedet for karbohydrater. Blant paneldeltakerne var ernæringsfysiolog Kirsti Bjerkan som er rådgiver for Diabetesforbundet.
- Vi har dokumentasjon for at et kosthold med mye fett kan ha vektreduserende effekt for noen. Etter ett til to år viser imidlertid studier at det ikke lenger er forskjell i vekttap mellom grupper som har fått ulike dietter. På den annen side ser ikke et fettrikt kosthold ut til å være uheldig for fettstoffene i blodet så lenge man spiser gode fettyper og klarer å holde seg stabil på den reduserte vekten. Man bør derfor velge fett med mye umettede fettsyrer og følge opp med kolesterolmålinger dersom man velger et fettrikt kosthold over tid, sier Bjerkan.
- Det er likevel en fare for at enkelte viktige matvarer utelates når man velger et fettrikt kosthold. Det kan innebære at kostholdet blir for ensidig, og at det blir for lite av noen næringsstoffer. Over en kortere periode er det likevel liten fare for næringsmangler, legger hun til.
Velg ”ekstra grovt” brød
De nye kostrådene vektlegger også at vi bør få i oss mer fiber. Bjerkan sier at for å få dette til, bør man velge brød som er ”Ekstra grovt” på Brødskala’n.
- Brød som er merket ”grovt” kan inneholde så lite som 51 prosent sammalt mel. Først dersom man velger ”Ekstra grovt” er man garantert at brødet er bakt med minst 75 prosent sammalt mel, sier hun.
Én frukt og tre grønnsaker
I de gamle kostrådene ble det anbefalt fem porsjoner frukt og grønnsaker per dag, inkludert poteter. I de nye kostrådene er potetene tatt bort og det anbefales lik fordeling mellom frukt og grønnsaker.
- Er dette gunstig med tanke på forebygging av type 2- diabetes. Frukt og juice inneholder mye sukker?
- I forebygging av diabetes, og også som tiltak ved høyt blodsukker, vil jeg anbefale at man spiser minst tre porsjoner grønnsaker
og en til to porsjon frukt i stedet for halvparten av hvert. Dessuten bør frukten helst være hel frukt i stedet for juice.
Da blir det både mer fiber og mindre sukker, sier Bjerkan.
- Poteten har fått lite omtale i kostrådene?
- Her mangler vi forskning. Vi bør få mer forskning på poteter og helse, sier Bjerkan.
- Jeg tror folk flest synes poteter er ok og inkluderer dem i kostholdet. Ingen har vel heller tidligere oppfattet poteten
som en grønnsak, sier Morten Lund i Senterpartiet, som vil ha gratis frukt og grønnsaker i grunnskolen. Det koster 300 millioner
kroner. - En liten sum, mener han.
- Dessuten ønsker vi å bruke avgifter for å motvirke for mye sukker og usunt kosthold, sier Lund og legger til at melk burde vært vektlagt sterkere i kostrådene. Det er ikke gunstig at brus har tatt plassen for melk som drikke.
Representanter for Nasjonalt råd for ernæring tok med seg innspillene fra møtet tilbake til arbeidet med utformingen av de endelige rådene.
Forskning må kvalitetsvurderes
Hver dag kommer det nye forskningsrapporter om forskning på kosthold og helse. Men mange rapporter har liten verdi, fordi kvaliteten er altfor dårlig.
I vurdering av forskning har arbeidsgruppen bak de nye kostrådene i hovedsak brukt samme vurderingsmetode som ble brukt da en internasjonal ekspertgruppe utarbeidet rapporten om kreft, kosthold og fysisk aktivitet, sist oppdatert i 2007.
I rapporten diskuteres sammenhengen mellom kosthold og helse som ”mulig” og sannsynlig” ut fra hvor gode holdepunkter faglitteraturen gir.
- Det er et stort og grundig arbeid som ligger bak forslaget til nye norske kostråd, sier Bjerkan.
