To store internasjonale undersøkelser, som nylig er offentliggjort i Nature Genetics, viser at blodsukkeret i høy grad er genetisk bestemt. Genene som er involvert i reguleringen av blodsukkeret, inneholder nemlig noen små variasjoner mennesker imellom, skriver forskning.no.
Variasjonene går under navnet SNPer (single nucleotide polymorphisms). Dette er små variasjoner i vår arvemasse, hvor én enkelt byggestein – én bokstav i DNA-materialet – er endret til fordel for en annen.
Kan forutsi
Forskerne har nå observert i alt 25 variasjoner i arvemassen som styrer blodsukkeret hos friske mennesker. Fem av genene er mistenkt for å kunne øke risikoen for type 2-diabetes.
– Vi kan ut fra genprofilen hos friske mennesker forutsi hvem som vil ligge i den høye enden av den normale blodsukkerskalaen, og hvem som vil ligge i den lave enden. De som har høyt blodsukker, selv om det er innenfor normalen, vil ha en risiko for type 2-diabetes som er cirka 10–15 prosent høyere, sier professor Oluf Borbye Pedersen fra Biomedisinsk Institutt ved Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet.
Han har vært med på å levere det danske bidraget til forskningsresultatene.
Gentest om ti år?
Ifølge Borbye Pedersen er det for tidlig å drømme om et scenario hvor man kan genteste den friske befolkningen og forutsi hvem som er disponert for en høyere risiko for type 2-diabetes.
– Forskningen innen dette feltet er fremdeles i sin barndom. Det er muligens flere hundre gener involvert, og bare 25 av dem er kartlagt. Men hvis vi klarer å få kartlagt de fleste og viktigste, kan en gentest bli aktuelt. Realistisk sett vil en slik test kunne se dagens lys innen om lag ti år, hvor man også vil ta hensyn til personens vekt og atferd, sier Borbye Pedersen.
Behandling?
Men resultatene er ikke bare interessante sett i forhold til forebygging. De fleste av de 25 DNA-endringene, er involvert i produksjonen av insulin, og dette åpner en mulighet for å lage nye, effektive legemidler til dem som allerede har utviklet sykdommen.
– Hvis det kan lykkes å utvikle stoffer som kan normalisere genproduktene, proteinene, fra en eller flere av de diabetesframkallende endringene, er det håp om en mer effektiv behandling av diabetes, sier den danske professoren.
Mer enn 100 000 mennesker av europeisk herkomst deltok i undersøkelsen, og flere enn 100 forskningsinstitusjoner har vært med på å gjennomføre forskningsprosjektene, skriver forskning.no.
