 |
| KLAR: Det sier seg selv at dette ikke handler bare om livsstil, sier overlege og professor Trond Geir Jenssen. Foto: Erik Lie |
På Diabetesforbundets landsmøte i november høstet Jenssen spontan applaus fra salen da han argumenterte langs den samme linjen.
– Spør du personer med type 2-diabetes om han eller hun har type 2-diabetes i sin nærmeste familie, vil omtrent halvparten svare ja. Dette viser en studie vi gjorde i 2008. Med nærmeste familie mener vi da søsken, foreldre, besteforeldre, onkel eller tante. Vi ser en betydelig større opphopning i familier med type 2 enn i familier med type 1.
– Samtidig vet vi at bare rundt 30 prosent av dem som er inne på Senter for sykelig for overvekt i Tønsberg, med en KMI over 35, har type 2-diabetes. Det sier seg selv at dette ikke handler om bare livsstil, sier han til Diabetes.
Midt i mellom
Jenssen er professor i indremedisin ved Universitetet i Tromsø og overlege ved Rikshospitalet. Han er blant landets fremste eksperter på diabetes, og kanskje nettopp derfor har han også møtt motbør når han har vektlagt genenes betydning.
– Mange er blitt litt arg fordi de mener at jeg ikke skal ufarliggjøre livsstilen. Men dette er to ytterligheter: genene på den ene siden og livsstilen på den andre. Og sannheten ligger midt imellom, her som andre steder. Både arv og livsstil spiller inn, sier han og bruker et enkelt bilde for å illustrere: ”Genene lader revolveren, overvekten får skuddet til å gå av”.
– Type 2-diabetes er fortsatt en livsstilssykdom. Men den er ikke bare din skyld. Du må ha det i deg, i genene dine. Det betyr at hvis du har en i familien med type 2-diabetes, er det desto viktigere å holde livsstilen i orden og kjøpe seg god helse resten av livet!
20 gener
Ett moment er dokumenterte opphopninger i familier med type 2-diabetes, uavhengig av om familien er ”fet” eller ”tynn”.
Et annet er funn som er gjort de tre siste årene, av til sammen rundt 20 gener som kan knyttes til og disponere for type 2-diabetes. Noen påvirker insulinfrigjøringen i bukspyttkjertelen, andre kroppens insulinfølsomhet, andre igjen vektøkning og appetitt.
– Det må riktignok sies at det ligger en viss skuffelse i disse funnene, fordi hvert av dem har liten gjennomslagskraft, kanskje bare rundt en halv prosent risiko for å utvikle type 2-diabetes i løpet av livet. Dette utgjør mindre enn livsstilsfaktorer. Men jeg tror det vil endre seg. Jeg tror at det de nærmeste årene kommer til å bli karakterisert mange flere ”type 2-gen”, noen av dem kanskje også viktigere enn dem som er funnet til nå. Og jo flere vi har, jo bedre bilde vil vi få av den mosaikken som genene danner, av sammenhengene. Dette er et veldig spennende felt.
– Peker det i retning av nye medisiner også?
– Nei, i første rekke og i overskuelig framtid handler dette om å kartlegge risiko. Vi har visst mye om type 1-gener lenge,
men vi har ikke funnet noen terapeutisk nytte av det foreløpig, understreker Jenssen.
Merkelapp
Nyre- og diabetesspesialisten, som også er medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet, er opptatt av hvordan personer med type 2-diabetes ser på seg selv, og i det perspektivet er han ekstra glad for at fokuset i årsaksforklaringen nå er flyttet over mot genene.
– Jeg har gjort meg en tanke, sier han.
– Diabetes er bare en merkelapp. Du får diagnosen i det du runder 7 mmol/l i fastende blodsukker. Men hvorfor skal ett enkelt
tall være årsak til skyldfølelse? Det er uberettiget. Det er like mange som ligger rett under 7, som i så fall skulle ha like
stor skyldfølelse. Jeg sier ikke at pasientene ikke har skyld. Men de har den ikke alene, sier Trond Geir Jenssen.
