På sikt vil den få stor betydning for både diagnose og behandling, mener Pål Njølstad, professor og leder ved Senter for diabetesgenetikk i Bergen.
 |
| NYE FUNN: Ny forskning gir oppsiktsvekkende ny kunnskap om type 2-diabetes. Illustrasjonsfoto. Foto: Colourbox |
Konklusjonen i et forskningsprosjekt betegnes i en pressemelding som oppsiktsvekkende.
Forskere i blant annet Bergen har vært med på å finne en metode for sporing av diabetesgener, som kan gi svar på hvilke gener som øker risikoen for type 2-diabetes.
– Vi har funnet en metode som kan identifisere sykdomsgenene for sykdommen. Dette kan i fremtiden bidra til at det blir mulig å skreddersy medisin til hver enkelt diabetespasient, sier molekylærbiolog ved Anja Ragvin ved Senter for diabetesgenetikk til Bergens Tidende.
– Det vil fremdeles være et stykke vei frem til vi kan nyttiggjøre oss av funnene i den praktiske diabetesbehandlingen. Likevel kan vi ha tatt et viktig skritt i retning av å løse gåten om diabetes, sier ragvin.
Internasjonalt
Rett før jul ble forskningsresultatene presentert på nettsidene til et av verdens mest prestisjetunge forskningstidsskrifter, Proceedings of the National Academy of Sciences USA (PNAS), og i januar blir artikkelen tilgjengelig i papirutgaven av tidsskriftet.
I tillegg til det norske fagmiljøet har forskere fra Spania, Storbritannia og Italia vært involvert.
I løpet av siste par årene er det funnet minst 20 slike genvarianter som kan knyttes til type 2-diabetes. Denne endringen forekommer også hos friske, men den er hyppigere hos personer med diabetes.
– Hos diabetikere opptrer genvarianten som et slags signal for økt risiko for å få sykdommen, forklarer Ragvin til BT.
Ny forståelse
”En regner med at bestemte genetiske varianter i arvestoffet gjør noen individer mer følsomme for faktorer i miljøet relatert til diett og fysisk aktivitet. (…) Det er ikke nødvendigvis slik at det genet som ligger nærmest til en risikovariant for type 2-diabetes er det rette genet. Forskerne fant at helt andre gener, som er lokalisert et stykke unna de genetiske risikovariantene, kan være genene som har en regulatorisk funksjon som medfører økt risiko for diabetes. Dette kan gi en ny forståelse av diabetesutvikling og kan på sikt få betydning for diagnose og behandling av pasientene”, heter det i en pressemelding fra Senter for diabetesgenetikk.
– Vi har til nå ikke hatt kunnskap og metoder som har vært gode nok til å finne ut hvordan signalene kan øke risikoen for at noen utvikler diabetes. Heller ikke vet vi hvorfor folk reagerer forskjellig på miljøfaktorer som kosthold og mosjon. Vi mener nå at vi har funnet forbindelsen mellom tre av de 20 signalene og hvert sitt gen, utdyper Anja Ragvin overfor Bergens Tidende.
