Type 1-diabetes:
Ved akutte sykdommer, som for eksempel feber, forkjølelse etc., vil som oftest insulinbehovet stige. Det er da viktig å sette
ekstra insulin for å unngå at blodsukkeret blir altfor høyt.
Insulinbehovet kan stige mye selv om man ikke klarer å spise. Det som skjer i slike tilfeller er at kroppen lager store mengder stresshormoner som adrenalin og kortisol. Det er de samme hormonene som lages i store mengder når blodsukkeret er lavt. Produksjonen av sukker i leveren stiger raskt, samtidig brytes fettvevet ned, og de frie fettsyrene omdannes til det vi kaller ketosyrer (også kalt ketoner) i leveren.
En vanlig regel er at man bør måle blodsukker hver eller hver annen time og sette ekstra hurtigvirkende insulin hver gang man har målt hvis det er nødvendig for å holde blodsukkeret under 10 - 12 mmol/l.
Ved sykdom bør man passe på å drikke mye, gjerne buljong eller fruktsafter, eller vanlig brus hvis man ikke får i seg mat. Særlig problematisk kan det være ved diaré og oppkast, da det er stor fare for uttørring. Er man for syk til å holde blodsukkeret under kontroll, drikke og måle blodsukker, bør man legges inn på sykehus.
Nøl heller ikke med å kontakte lege eller sykehus hvis blodsukkeret blir høyt og det forblir mye ketoner i urinen Til dere som er hos den syke, bli der til hjelpen kommer. Medisinsk personell vil sette i gang med intravenøs tilførsel av væske og deretter frakte pasienten til sykehus.
Type 2-diabetes:
De som har type 2-diabetes og ikke bruker insulin, må ofte bruke insulin i en periode med særlig høyt blodsukker, for eksempel
i forbindelse med annen sykdom. Insulinbehovet kan stige mye selv om man ikke klarer å spise. For øvrig gjelder de samme
forholdsreglene som nevnt ovenfor også for de med type 2-diabetes.
Se også Diabetesforbundets faktaark: Diabetes og høyt blodsukker.
Se også Diaré, Influensa, Ketoacidose, Lungebetennelse, Mage- og tarminfeksjon, og Oppkast.
