 |
| Forsker Taridzo Chomutare, er overrasket over hvor lite integrert trådløs teknologi som brukes i app-ene. Foto: Jarl Stian Olsen |
Forbedret brukervennlighet og utbredelse av mer funksjonsrike mobiltelefoner har gitt fornyet interesse for, og også nye krav til, hvordan helsetjenesteapplikasjoner skal utvikles. Forskning har vist at selvhjelpsapplikasjoner på mobile enheter kan forbedre livskvaliteten for mennesker som lever med kroniske sykdommer.
– Det er et bredt utvalg av mobile applikasjoner tilgjengelig på markedet, som lover at de skal hjelpe folk med diabetes, forteller Taridzo Chomutare, forsker ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i Tromsø.
Chomutare har jobbet med mobile selvhjelpsverktøy siden 2008, og han har nettopp gjort en studie på hvilke funksjoner som finnes i mobile selvhjelpsapplikasjoner for diabetes.
Bredt utvalg
– Vi gjorde et søk på markedet i juli 2009 for å se omfanget av tilbudet. Vi fant 60 diabetesapplikasjoner for iPhone. I februar 2011 var antallet økt med mer enn 400 prosent, til 260 applikasjoner. Andre mobile plattformer reflekterer en lignende trend, forteller Chomutare.
Tilsynelatende er det altså et bredt utvalg av mobile applikasjoner tilgjengelig for folk med diabetes. Men i realiteten er det et åpenbart gap mellom det som tilbys på markedet og de anbefalinger helsemyndighetene gir på området, påpeker han.
Et av de viktigste funnene i studien som Chomutare og kollegaer nettopp har utført, viser at brukertilpasset opplæring og veiledning er underrepresentert i de fleste av dagens diabetesapplikasjoner, selv om dette blir sett på som en kritisk funksjon som er sterkt anbefalt i kliniske retningslinjer.
– Applikasjonene gir ikke de forventede selvhjelpsfordelene for folk flest, fordi de mangler nettopp brukertilpasset opplæring, sier Chomutare.
Manuell registrering
Et annet funn som ble gjort i studien, er at de fleste selvhjelpsverktøyene på markedet forutsetter at brukeren selv registrerer blodsukker og vekt manuelt på telefonen.
– Dette er et overraskende funn. Trådløs sensorteknologi er allment tilgjengelig, og vi hadde forventet at mer enn 16 prosent av applikasjonene hadde integrert trådløs teknologi. Det at brukeren selv må skrive inn data for blodsukker og vekt, gir økt risiko for feilregistrering. I tillegg gjør det applikasjonen mindre brukervennlig, sier Chomutare.
Sosiale medier
Sosiale medier og brukervennlige mobile enheter er blant de viktigste nyvinningene innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) de siste årene. Det andre store funnet fra denne studien er derfor at potensielt interessante nye bruksmåter for sosiale medier i hovedsak forblir uutnyttet.
– I tillegg til å bli mer og mer populært blant folk flest, har sosiale medier potensial for å bli brukt på nye måter i helsevesenet. Men til tross for denne veksten, er forskning på slik design og bruk av diabetesapplikasjoner begrenset. Selv om det er noe bevis på at bruk av personlige helsejournaler forsterker det sosiale engasjementet med likemenn, fant vi at sosiale medier fremdeles er en lite anerkjent bestanddel i applikasjonene, sier Taridzo Chomutare ved NST.
Randi Laukli er kommunikasjonsrådgiver ved NST. Jarl Stian Olsen er webansvarlig ved NST.
Ti på topp-liste over mobile selvhjelpsverktøy:
iPhone:
 |
Android:
 |
