Andre steder blir god behandling brått avbrutt av krigshandlinger. Og langt fra all insulin på markedet virker – eller er ekte.
Dette er den brutale virkeligheten Leger Uten Grenser møter verden over, først og fremst i Afrika og Asia, som huser nesten 90 prosent av organisasjonens helseprosjekter.
– Jeg kan ikke påstå at det selges falsk insulin, fordi jeg aldri har sett det dokumentert. Men du kan regne med at det skjer, fordi vi vet at det skjer med all mulig slags annen medisin. Vi ser både tomme ampuller og sukker i steder for antibiotika, og vi har blant annet oppdaget falsk ARV-medisin mot HIV. Når vi får inn forsyninger, er vi nødt til å legge stor vekt på sikring av medisinsk utstyr og kvalitetstester. Markedet er sånn at du må gå ut i fra at det er masse medisin som ikke virker, sier sykepleier og nødhjelpskoordinator Rakel H. Ludviksen.
Hun har jobbet for Leger Uten Grenser i rundt 10 år, og 70 % av tiden er hun ute i felten. Nylig kom hun tilbake fra Zimbabwe, der kolera er blitt et økende problem de siste månedene, og der spredningen av HIV-viruset skjer i et tempo og et omfang som gjør at hun velger å bruke uttrykket HIV-pandemi.
Mangel på alt
 |
| KATASTROFE: Nødhjelpskoordinator Rakel H. Ludviksen og de andre i Leger Uten Grenser opplever stadig personer som dør av mangel på insulin, ikke minst i Afrika og Asia. Foto: Sven Grotdal |
– Behovene er så mange og store at det er veldig vanskelig å prioritere. Den rå og brutale realiteten er at vi ikke kan sørge for at en person med type 1-diabetes overlever, når jobben vår er å få flest mulig mennesker i et gitt område til å overleve. Mange steder er en god nok diabetesbehandling rett og slett umulig. Den er for ressurskrevende når du verken har elektrisitet, et fungerende helsevesen eller noen infrastruktur å snakke om, med analfabetisme og liten kunnskap om hygiene i tillegg.
– Ikke er det rom for opplæring, og logistikken rundt det hele blir uansett for vanskelig, for eksempel i forhold til faste forsyninger med insulin. Og vi måtte ha kjøpt et kjøleskap for oppbevaring av insulinet, med aggregat. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett insulinampuller stå på bordet i solsteiken, og kanskje er de også flere måneder gamle. Insulinet er rett og slett ødelagt.
Rakel H. Ludviksen kan liste opp en lang rekke land og områder der en type 1-diagnose er noe nær ensbetydende med en langsom og smertefull død, i hvert fall hvis du bor på landsbygda: Angola, Mozambique, Sør-Sudan, Darfur, Zimbabwe, Kongo … og India, Afghanistan, Irak, Indonesia, Øst-Timor …
Les mer om diabetes i katastrofeområder i en omfattende temasak i bladet Diabetes 03/09.
