Begynner i feil ende

I flere år har Diabetesforbundet vært blant de interesseorganisasjonene som har jobbet hardt for å få til en bedre ordning enn den som finnes i dag.
– Diabetesforbundet er ikke fornøyd med særfradragsordningen, men har forlangt den opprettholdt inntil det er etablert ordninger som dekker de samme gruppene og de samme sykdomsutgiftene. Vi føler oss kastet ut på dypt vann ved at Finansdepartementet er konkrete på et avviklingsløp, men meget uklare på hva som kommer isteden, sier Børke.

Kompensasjon for store tap
Mange personer med diabetes og andre kroniske sykdommer kan tape store summer når Finansdepartementet nå kutter skattefradraget for medisiner, hjelpemidler og egenandeler. Diabetesforbundet ønsker utvidet grunnstønad som kompensasjon.
– Ordningen med særfradrag for utgifter ved kronisk sykdom har ikke kommet alle med diabetes til gode, og kanskje ikke de som trenger det mest. Vi er glade for at Finansdepartementet har tatt hensyn til vårt krav om at grunnstønadsordningen skal gjennomgås for å se om den kan fange opp de som mister eller aldri har fått særfradrag. Diabetesforbundet kommer til å melde seg på med stor tyngde i den gjennomgangen, forsikrer Børke.

Bedre tannhelse
Personer med diabetes er spesielt utsatt for tannkjøttsykdommer i munnhulen. Dette skyldes blant annet at forsvaret mot infeksjoner er svekket. Særlig rammes vevene som omgir tannen, altså bein, bindevev og tannkjøtt.
– Regjeringen legger opp til bedre støtteordninger for tannoperasjoner. Siden mange med diabetes har tannkjøttsykdommer, kan dette komme våre medlemmer til gode. Så langt er det uklart hva som ligger i forslaget fra Finansdepartementet. Diabetesforbundet vil kreve at det klargjøres at de vanligste tannsykdommene som følger av diabetes kommer inn under støtteordningen. Aller helst vil vi ha støtte også til forebyggende tannhelsetjeneste, sier Børke

Sikkerhetsventil
Diabetesforbundet vil fremover følge regjeringens avvikling av særfradragsordningen nøye.
– I forslaget til avvikling av særfradraget er det lagt inn en ”sikkerhetsventil” som forutsetter at regjeringen følger med på hvordan endringene slår ut i praksis. Dette har vært et krav fra vår side, sier Børke.