Både type 1- og type 2-diabetes er klassifisert som arvelige sykdommer. Grunnen til at mange pasienter med type 1- og type 2-diabetes ikke har noen i nær familie med sykdommen skyldes at disse sykdommene arvemessig er komplekse. Det er ikke ett enkelt arveanlegg som alene avgjør om du får sykdommen. Derimot er det en lang rekke arveanlegg (gener) som sammen med miljøfaktorer bestemmer om du utvikler sykdommen.
Arvelig disponert
Sannheten vil i de aller fleste tilfellene være at man har arvet gener som disponerer for sykdommen fra begge foreldre. Litt
forenklet kan man derfor tenke seg at både mor og far har noen gener som disponerer for diabetes, men ikke tilstrekkelig til
at sykdommen utvikles hos noen av dem.
Hos barnet som kan arve sykdoms-disponerende gener fra begge foreldre kan derimot den totale arvelige belastningen bli stor nok til at diabetes utvikles. Miljøet og tilfeldigheter spiller også inn. Det er ganske vanlig at bare den ene i et enegget tvillingpar får type 1-diabetes.
MODY – arv betyr mer
I tillegg til type 1- og type 2-diabetes er det andre diabetesformer hvor gener spiller en langt større og avgjørende rolle.
De viktigste av disse kalles MODY (maturity onset diabetes of the young). Sykdommen debuterer ofte før fylte 25 år og, som
det fullstendige navnet sier, minner den oftest om type 2-diabetes i sin presentasjonsform. Dette er sykdommer som i det vesentlige
forårsakes av at man arver et defekt gen av enten sin mor eller far. De er såkalt dominant arvelige.
Pasienter med MODY vil nesten alltid ha en far eller mor med diabetes. Grunnen til at det ikke alltid er tilfelle, er at ikke alle med mutasjoner i disse genene får sykdommen. Dette kjenner vi ikke grunnen til. Hvor hyppig MODY er i Norge er usikkert, men det er vanlig å anta at totalt ca. 2-5 % av personer med diabetes i Norge faller i denne kategorien.
Se også Barn, Keisersnitt, MIDIA og MODY.
