 |
| KREVDE HANDLING: Fra v. Medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet Trond G. Jenssen, Frps Harald Tom Nesvik, forbundsleder i Diabetesforbundet Anne Mette Liavaag og APs Sonja Mandt-Bartholsen. Foto: Erik Lie |
Med en halv million nordmenn med, eller i fare for å få, diabetes, er forventningene store fra Diabetesforbundets side til at politikerne nå ser faresignalene, men penger har ennå ikke funnet veien inn i statsbudsjettet til tross for egen diabetesplan siden 2006.
Det var forbundets medisinske medarbeider, Trond Jenssen, som minnet om den halve millionen. I dag har minst 250 000 nordmenn
type 2-diabetes, og halvparten av dem vet ikke om sykdommen. Like mange har prediabetes, og vil få type 2 i løpet av overskuelig
framtid.
- Det forundrer meg at myndighetene ikke er klar over problemet, sukket Jenssen.
Liavaag fulgte opp og krevde øremerka midler til diabetesformål. Det primære er å finne de udiagnostiserte, men like viktig
er det å heve kunnskapsnivået i helsevesenet. I dag er dette totalt sett altfor dårlig.
Plan uten penger
Dagen før Verdens diabetesdag hadde Norges Diabetesforbund invitert til folkemøte i Folkets Hus i Oslo. I den oppsummerende paneldebatten deltok Frps Harald Nesvik som påberopte seg et lite farskap til den nasjonale diabetesplanen. Han gjentok at han er skuffet over planen ikke er fulgt opp av penger. Han viftet med et forslag til en opptrappingsplan, som han inviterte Aps Sonja Mandt-Bartholsen til å støtte opp om. Begge de to rikspolitikerne sitter i helse- og sosialkomiteen på Stortinget, og Mandt-Bartolsen forklarte at hun hadde diabetessaken i sitt hjerte.
- Vi på den rødgrønne sida gjør mer enn det som står i budsjettforslaget. Vi satser på folkehelse generelt, og skolefrukt
og økte brusavgifter må ses i den store sammenhengen, sa hun. Når hun viste til at ikke alle gode ønsker kunne leses ut fra
budsjettforslaget, fikk hun klart svar fra sin politiske motsander, Nesvik.
- Når politikerne sender sine bestillinger til helseforetakene, fører det ingen steds hen. Helseforetakene sliter med store
underskudd, og satser i hvert fall ikke på nye områder, fastslo han.
- Flytt nordover
Trond Jenssen roste ett av helseforetakene. Helse Nord er forlengst i gang med å sette sin diabetesplan ut i livet. Han anbefalte
”søringan” om å dra nordover for å få god diabetesbehandling.
Han la ellers fram tall fra Bærum sykehus, som viser at 20 % av hjertepasientene får konstatert sin diabetes etter innleggelse.
En svært kostbar måte å avdekke de udiagnostiserte, konstaterte han.
Anne Mette Liavaag var glad for bevilgninger til Diafonen og motivasjonskurs på neste års statsbudsjett, men dette monner
ikke. De ambisiøse målene som er skissert i den nasjonale diabetesplanen, som varer til 2010, vil ikke bli nådd, slo hun fast.
Hun minnet om enkeltmennesket oppe i det hele. Det er de enkelte menneskene som rammes av systemfeil og mangel på samhandling
i helsetjenesten.
Toril Berge fra Venstre, kommunepolitiker i Oslo, slo et slag for bedre opplæring i skoler og sykehus. Og ikke minst er det viktig å møte den store diabetesutfordringen i innvandrermiljøene. Her trengs det rett og slett opplæring i matlaging – og fastleger som er flinkere, sa hun.
