– Det er grunn til å tro at økt pris på usunne matvarer vil kunne vri forbruket i helsemessig gunstig retning. Tiden er moden for å vurdere mer aktiv bruk av avgift på sukker for å redusere skadevirkningene, sier Larsen til VG.
 |
| ØNSKER SUNNE VALG: Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen ønsker å gjøre de sunne valgene billigere, og øke avgiftene på alkohol, tobakk og usunne matvarer. Alt for å bedre folkehelsen. Foto: Helsedirektoratet |
Helsedirektøren gjentar dermed det han sa på Helsekonferansen 2010 i mai i år, men nå er utspillet knyttet til framleggelsen av rapporten «Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle», som skjer i morgen.
Økte avgifter
Noe av bakteppet for rapporten er at den gode helsen ikke er likt fordelt i befolkningen.
For å utjevne forskjeller foreslår helsedirektøren flere tiltak. Han vil heve aldersgrensen for å kjøpe tobakk fra 18 til
20 år og ønsker også at tobakk skal selges på bevilling, slik alkoholsalget fungerer i dag.
I tillegg ser han for seg økte avgifter på tobakk, usunne matvarer og alkohol. Han ønsker dessuten å utrede muligheten for redusere merverdiavgift på nøkkelhullsmerkede matvarer, slik at disse varene blir billigere.
– Vi må hjelpe folk slik at den enkeltes valg blir enklere. Det må bli lettere å gjøre sunne valg, sier Larsen til VG.
Han viser blant annet til at en av fem nordmenn er fete, det vil si at de har en kroppsmasseindeks (BMI) på over 30.
Får støtte
Helsedirektøren får støtte av Annechen Bahr Bugge, forbruksforsker ved SIFO, som viser til at det er dyrere å spise slik som helsemyndighetene anbefaler.
– At vi bruker mer penger på usunn mat enn sunn mat er ikke tilfeldig. Det er produkter med høyt innhold av sukker, fett og salt som fremmes gjennom markedsføring, plassering og gunstig prisfastsetting, sier hun til VG.
I rapporten beskrives tiltakene som kontroversielle. Men år 2010 markerer et viktig skille, vises det til. I år kommer knekken i kurven hvor antall personer over 65 år vil øke. Dagens 65-åringer ble født det året da andre verdenskrig sluttet. Året etter, i 1946, ble det født flere barn enn noensinne i Norge.
– Vi må handle nå. Det vi gjør nå får store konsekvenser 10–20–30 år frem i tid, presiserer Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet og redaktør for rapporten, overfor VG.
Negativ utvikling
Den omfattende rapporten peker på den negative utviklingen i folkehelsen de siste årene:
Utviklingen i røykevaner de siste 10-15 årene har vært gunstig, men ser nå ut til å ha stoppet opp. I fjor røykte fortsatt 21 prosent av den voksne befolkningen i Norge. Den typiske røyker i dag har lav utdanning og inntekt, og faller ofte utenfor arbeidslivet
Det gjennomsnittlige alkoholkonsumet i befolkningen har økt fra 4,99 liter ren alkohol i 1990 til 6,68 liter i 2009.
Kun én av fem voksne er i dag fysisk aktive tilsvarende anbefalingen om minst 30 minutters aktivitet hver dag.
